Finn gode avtaler for serveringssteder

Ja. Musikk i et serveringslokale regnes som offentlig fremføring, og da skal både de som har skrevet musikken og de som har spilt den inn ha betalt. Det gjelder enten musikken kommer fra en strømmetjeneste, radio, TV eller CD.

Siden 1. september 2025 samordner TONO og Gramo lisensieringen av bakgrunnsmusikk, så du ordner begge avtalene ett sted hos TONO og får én samlet faktura. Serveringssteder har egen priskalkulator, og prisen avhenger blant annet av areal og åpningsdager.

Nei. Et vanlig Spotify-abonnement er lisensiert for privat bruk, og vilkårene tillater ikke avspilling i et lokale som er åpent for gjester. Det samme gjelder Apple Music og andre forbrukertjenester.

Du trenger to ting: avtale for bakgrunnsmusikk hos TONO, som nå dekker både TONO og Gramo, og en musikktjeneste laget for bedrifter. Radio i lokalet er ikke et smutthull, det regnes også som offentlig fremføring.

Ja, og det koster mer. Steder med DJ eller livemusikk har høyere tariffer enn ren bakgrunnsmusikk, fordi musikken da er en større del av opplevelsen gjestene betaler for.

Spilles musikken live, altså av musikere i lokalet, er det bare TONO som skal ha vederlag. Spilles innspilt musikk, for eksempel av en DJ, skal både TONO og Gramo ha sitt. Konserter har egne avtaler og egne priser.

Å vise sport for gjester krever en egen næringsavtale med den som har rettighetene. Et vanlig privatabonnement dekker det ikke, uansett hvor mange skjermer du har, fordi forbrukervilkårene forbyr offentlig visning.

Prisen avhenger av hvilke ligaer du vil vise, lokalets størrelse og hvor mange skjermer du har. Sportsrettigheter flyttes mellom aktørene med noen års mellomrom, så sjekk hvem som har din liga inneværende sesong før du binder deg til en avtale.

Nei. Forbrukerabonnementene er lisensiert for privat bruk i egen husstand, og å vise dem for gjester er offentlig visning. Det gjelder også om du bare har skjermen på i bakgrunnen uten lyd.

Rettighetshaverne kontrollerer dette aktivt i serveringsbransjen, og etterbetalingskrav kan bli betydelige. Ta kontakt med leverandøren og be om næringsavtale før du setter opp skjermer.

Oftere enn en butikk gjør. Når nettet går ned i en restaurant stopper både kassesystemet, betalingsterminalene og bordbestillingen, midt i en travel service. Da er avtalt utbedringstid det du faktisk kjøper.

Hastigheten i seg selv er sjelden problemet. 100 til 300 Mbps holder selv med gjestewifi. Det som avgjør er om linja holder på fredag og lørdag kveld, og hva som skjer når den ikke gjør det.

Ha en reserveløsning satt opp på forhånd, ikke improvisert. Sjekk at betalingsterminalene kan bytte til mobilnettet automatisk, og at minst én telefon i lokalet kan dele internett til kassa.

For et sted med full kveld er en ruter med innebygd 4G- eller 5G-reserve verdt pengene. Den bytter over av seg selv uten at noen må gjøre noe, og koster typisk noen hundrelapper i måneden. Test at det virker en rolig ettermiddag, ikke når det først smeller.

Ja, alltid. Gjestenettet skal være et eget nett med eget passord, adskilt fra det kassesystemet og bookingsystemet går på. Alle moderne rutere kan dette, og det tar noen minutter å sette opp.

Uten skillet er gjestenes telefoner på samme nett som systemene som håndterer betalinger og kundeopplysninger. Sett også en fartsgrense på gjestenettet, slik at gjester som strømmer video ikke gjør kassa treg.

Mye mer enn de fleste andre småbedrifter. Et serveringssted med kjøkken bruker typisk mellom 50 000 og 150 000 kWh i året, avhengig av størrelse, åpningstid og hvor mye som tilberedes på stedet.

Det meste går til kjøl og frys, ventilasjon, oppvaskmaskin og komfyr. Kjøl og frys går døgnet rundt og er den posten som sjelden blir sett på, selv om den er blant de største.

Nei. Begge ordningene gjelder husholdninger og fritidsboliger, ikke næringsvirksomhet. Restauranten betaler markedspris.

Det du kan påvirke er avtaletypen, påslaget per kilowattime og hvordan forbruket fordeler seg gjennom døgnet. Med forbruk over 100 000 kWh i året bør du be om tilbud framfor å ta listeprisen, og vurdere å prissikre deler av volumet.

Ved å spre effektuttaket, ikke bare ved å bruke mindre strøm. Nettleien har et kapasitetsledd som beregnes ut fra hvor mye effekt du trekker samtidig, og i en restaurant topper det seg når ovner, oppvaskmaskin og ventilasjon går for fullt på samme tid.

Å starte oppvaskmaskinen etter at kjøkkenet har roet seg, i stedet for midt i rushet, kan kutte et helt kapasitetstrinn for hele måneden. Gå gjennom rutinene med kjøkkensjefen, det er raskere gjort enn å bytte utstyr.

Et bedriftsabonnement med moderat datamengde til de ansatte som trenger telefon i jobben, typisk daglig leder, kjøkkensjef og vaktansvarlig. De fleste i en restaurant har ikke behov for firmatelefon i det hele tatt.

Det viktigste er samlefaktura og at du enkelt kan legge til og fjerne abonnement, siden turnover i bransjen er høy. Sjekk også at telefonen som tar imot bordbestillinger har dekning i hele lokalet, også på kjøkkenet og i kjelleren.

Et serveringssted med 60 til 80 plasser ligger typisk på 800 til 1 200 kroner i måneden for mobil, 900 til 1 500 for bredbånd med bedriftsavtale og reserveløsning, og 6 000 til 15 000 for strøm avhengig av sesong og hvor mye som lages på stedet.

Musikklisens og eventuelle sportsrettigheter kommer i tillegg og betales som regel årlig. Strømmen er den klart største posten, og det er også der de fleste aldri har reforhandlet.